post@perfektbilde.no
916 39 505
HJEM TJENESTER KALIBRERINGS-
UTSTYR
HVA ER
BILDEKALIBRERING?
TILBAKEMELDINGER
FRA KUNDER
PRISER OM PERFEKTBILDE KONTAKT
PERFEKTBILDE

Hva vil det si å få en TV eller projektor kalibrert?

Det å få en TV eller projektor kalibrert vil si at man gjør de nødvendige justeringene for å tilnærme seg gjeldende bransjenormer. Dette vil sikre at det bildet man ser på skjermen eller lerretet er det bildet produsenten av materialet ønsker at vi skal se.

En bildekalibrering er ganske omfattende og inkluderer justering av alle de viktigste parametrene. Dette inkluderer i hovedsak gråskala og gamma, fargerom (dersom tilgjengelig), lysstyrke og kontrast. Dersom kalibreringen gjøres hjemme hos kunde så kan også skarphet justeres.

 

 

Hvorfor kalibrere?

Ja, hvorfor skal det være nødvendig å endre på innstillingene på en ny TV eller projektor? For produsentene vet vel best, ikke sant? Er det virkelig nødvendig å leie en profesjonell kalibratør for å gjøre denne jobben?

Mange spørsmål med mange svar. Det er dessverre slik at de aller fleste displayer i dag, det være TV eller projektor, ikke er særlig godt (korrekt) innstilte fra fabrikken. Det er helt vanlig at kontrasten er satt alt for høyt, ofte tett på maksimalt av hva displayet i det hele tatt klarer. Fargene er ofte justert slik at de er veldig overmettet og skarpheten blir nesten uten unntak satt for høyt. Dette gir et bilde som ofte er veldig lyssterkt med mye farger og "smell" i, men som selvsagt er helt feil i forhold til gjeldende standarder. Eksempelvis skal ikke en grønn eng se neongrønn ut, men ha en balansert, dyp grønnfarge. Et rødt eple skal stort sett heller ikke se knallrødt ut, men heller bestå av en mer dempet rødfarge hvor man kan se både strukturen og detaljene i eplet.

For å "hevde seg" i lokalene til en stor, opplyst butikk, har det dessverre blitt slik at overnevnte parametre er de som betyr mest. En korrekt justert TV ville fort sett kjedelig ut i slike omgivelser, og siden folk flest ikke vet hvordan et korrekt justert bilde skal se ut velger de aller fleste sin neste TV ut fra hvor mye den imponerer på butikkgulvet. Det er synd det skal være slik, men det er bransjen selv som er skyld i dette, ikke Ola og Kari Nordmann.

Men det er ingen grunn til å henge med hodet. De aller fleste displayer kan justeres til å gjengi relativt korrekte bilder. Hvor korrekt det aktuelle displayet kan bli avhenger som tidligere nevnt av justeringsmulighetene som tilbys.

Hva kan du forvente av en profesjonell kalibrering?

Dersom du velger å kjøpe en bildekalibrering Perfektbilde så er du garantert at TV'en eller projektoren du har kjøpt eller sendt inn yter maksimalt. Det betyr at farger, gråskala og øvrige parametre er justert etter gjeldende bransjenormer. Vi kalibrerer alltid i henhold til Rec. 709, som er HDTV-standarden som refereres til i bransjen, men dersom du har spesielle ønsker så vil vi naturligvis ta hensyn til det.

For at kalibreringen som gjøres skal være "varig", så bør projektoren vært kjørt 30-50 timer. Grunnen til det er at lampen forandrer seg svært mye de første timene, hvor det er helt vanlig at bildet vil ha et grønskjær. Etter som at lampen får kjørt seg inn vil dette avta, og man vil også se at den blir mye mer stabil, noe den vil fortsette å være i store deler av levetiden. Kalibrering med helt fersk lampe vil vi fraråde, men dersom dette er noe du likevel ønsker så vil vi naturligvis etterkomme ditt ønske.

Dersom du har spesielle ønsker i forbindelse med kalibreringen så spesifiserer du dette ved bestilling.

Alle kalibreringer leveres med en rapport som dokumenterer sluttresultatet. Rapporten vil bli ettersendt på e-post senest en uke etter utført kalibrering.

Når bør du ikke investere i en profesjonell kalibrering?

I enkelte tilfeller kan vi anbefale våre kunder å ikke kjøpe denne tjenesten fra oss, selv om vi mener at alle projektorer og TV'er burde kalibreres i henhold til gjeldende bransjenormer. De kundene dette gjelder for liker gjerne et bilde hvor fargene er overmettet og fargetemperaturen er for høy (blåstikk), noe som er fabrikkstandard på de fleste projektorer og TV'er. Vi tror naturligvisat de aller fleste vil foretrekke et kalibrert bilde i det lange løp, men noen har likevel andre personlige preferanser, noe vi selvsagt aksepterer.

 

Ord og uttrykk brukt i forbindelse med bildekalibrering

Nedenfor har vi laget en enkel forklaring på hva som menes med de mest brukte begrepene som brukes i forbindelse med bildekalibrering:

Gråskala

En korrekt gråskala er sammensatt av korrekt mengde rødt, grønt og blått lys og vil gjøre at alle grånyanser fra helt stort (0% lys) til helt hvitt (100% lys) gjengis på en nøytral måte uten fargeskyv i noen retning. Dagens videonormer definerer et hvitpunkt på D65, eller 6504 kelvin. Formålet med en gråskalakalibrering vil da være å være så nær et D65 hvitpunkt som overhodet mulig gjennom hele skalaen fra 0% til 100% intensistet. Gråskala blir ofte også feilaktig referert til som "fargetemperatur", og selv om det er en klar sammenheng ved at man endrer fargetemperaturen ved å justere gråskalaen, så er det ikke en og samme ting.

Fargetemperatur

Kort forklart så kan fargetemperatur forklares med: "Den temiske strålingen som avgis fra et ideelt sort legeme under oppvarming. Frekvensspekteret på lyset bestemmes av legemets temperatur og kalles termisk stråling. Jo varmere legemet er, desto høyere frekvenser og energier sendes ut".

Som nevn i forklaringen av "gråskala", henger fargetemperatur og gråskala tett sammen, men det er likevel vesentlige forskjeller. I videoteknikk så defineres et hvitpunkt på D65, som skal ha en fargetemperatur på 6504 Kelvin. For å oppnå et D65 hvitpunkt så må gråskalaen justeres slik at alle tre fargekomponentene, rød, grønn og blå (RGB) har korrekt relativ balanse. For å oppnå en fargetemperatur på 6504 Kelvin derimot, så holder det at fargekomponentene rød og blå, riktig balansert. Den grønne fargekomponenten kan med andre ord være helt feil med tanke på et D65 hvitpunkt.

Gamma

Brukes til å kode linjære RGB luminansverdier inn i videosignaler. Gammakurven definerer lysintensieteten i fargene ved forskjellige signalnivå (fra 0-100%). En gammakurve på 1.0 vil se ut som en rett strek i diagrammet, mens en gammakurve på 2.5 vil ha en dyp bue. En høy gamma (lavere tallverdi) vil kunne gi mere detaljer i bildet, men da på bekostning av bildedynamikk og bildedybde. En lavere gamma (høyere tallverdi) vil kunne gi færre detaljer i bildet, men med vesentlig bedre bildedynamikk og bildedybde.

Både lysstyrke-, kontrast- og gråskala kalibreringen påvirker hvordan gammakurven blir seende ut.

Fargerom

Bestemmer utseendet på fargene man ser i bildet. Ved kalibrering så blir alle primær- og sekundærfarger plottet i et xy kordinatsystem/diagram (oftest CIE 1931) som viser fargemetning og fargetone (xy) målt opp mot en referanse. En tredje faktor som er med å bestemme utseendet på fargene, er fargelysstyrken (Z), men denne vises ikke siden diagrammet presenteres todimensjonalt. Det er derfor vanlig å presentere Z som en tallverdi eller grafisk i et eget diagram.

For å spesifisere henholdsvis fargemetning, fargetone og fargelysstyrke, finnes flere standarder, men i hovedsak så benyttes Rec 709 (også kalt BT 709), EBU og SMPTE-C for mastring av video. Rec 709 benyttes stort sett alltid for HD-materiale (høydefinisjonsvideo), eksempelvis blu-ray, mens EBU og SMPTE-C benyttes for standarddefinisjonsmateriale.

Fargedekoder

Fargedekoderen styrer konverteringen fra det aktuelle bildesignalet, det være analog- eller digital komponentvideo eller andre typer videosignal, til RGB, som er det signalet videokretsene i projektoren eller TV'en benytter.

Feil i fargedekoderen kan ofte ses tydelig ved at sekundærfargene er feil, til tross for korrekt gråskala.

Kontrast

Kan enkelt forklares som "den maksimale forskjellen mellom sort og hvitt en TV/projektor kan vise". Høyere kontrast vil gi bedre bildedynamikk mens lavere kontrast vil gi dårligere bildedynamikk. Ved å justere kontrasten på en TV/projektor så øker/reduserer man lysutbyttet markant, samtidig som maksimalt sortnivå forblir rimelig konstant.

Lysstyrke

Brukes for å sette korrrekt sortnivå. Ved å justere lysstyrken så øker/reduserer man detaljene i bildet, noe som er best synlig i de mørkeste partiene.